Lenge sia sisst...

D e mykje som he hendt me sia sisst i va her. I fikk me kjrste (varte ikkje lenge,da...), i he blitt konfirmant og i he begynt se dem begge... Enn dag for ikkje s lenge sia s s i en fyr p TVen som ligna p dem begge to, og i trodde serrist i sku dvve...

D i eigentlig ville fortelle om e mi psykiske helse. D sisste ret he den mentale helsa mi utvikla se kraftig negativt. I eie ikkje lenger pgangsmot, i eie ikkje lenger trangen t smile og i he ikkje lenger livslyst. Nokken ganga nske i faktisk bli skadd eller nokka lignende, slik at i havne p sjukehuset, for sj om i kjm t verleve. For sj om livet mitt e verdt leve lenger. D e vel ikkje naturlig vre 14 r, og alt vre mett av dage, e d vel?

I he funne ei som i fle he hjulpe me utrolig mykje. Ho heite Ana. Ho hjelpe me me f d beire me me sjl gjennom bli tynn. I starta p 80Kg, og e no rundt 67.5-68 p ca. 2 t 3 mna. Mlet mitt e 55Kg. D eineste som skremme me e hjerte mitt. Heilt uventa kan d begynne banke kjempehardt, og samtidig litt urytmisk. D gjr vondt... Men ikkje s vondt som d e sj se sjl i speilet kvar dag og finne "d". Ikkje pokker om i gir me no bre pga. et hjerte! I he komme FOR langt t d... Og ikkje sren om i vil ha tebake den gamle me. I dr heller...

Han gjmske me

I trur han prve plage me mnntalt. No ser i 'nn veralt. I anner...

Plutseli bynne alle liksom ligne p 'nn, og i bli brre mr og mr rdd frr kvar gang.

Ellers s e allt som fr, eigenntli. I tegne, dannse, sng. E mitt Peyton-lignende liv.

I et ennda lite, og he i tankann tvinge me inn i anorexia. I m brre trre stikke fingra neri hars'nn frst... I veit d e dommt, mn ska i ha dnn miiinnste sjangs te bli dnn ballettdansr'n i vill vr, m i bli tynner...

Trur du p mnntale gjnnfrd? I gjr, frrdi i bli frrfulgt ta tt...

D e ver...

D e ver... I e i hvertfall veldi sikker p d. I fle ikkje trykke lenger, og ikkje s mykje te depresjonen heller. I e ver'n, og i trudd aldri d sku vr s deili kjenne den flelsenn...

I he ett nyttrsfrrstt p 10 punkte, ett ta dem va att i sku prv frrst'nn. Da sku i vr ver'n. Prinsippe e at i merke ta dei i he klart, og den e no merka...

D va verdens deiligste flelse kunne merke denn ta, og kjennte brre enn svr del ta bra mi bli lfta ta me. I savne ham enna, men d vil i allti gjr...

I he bynnt me na sparsommelie etinga mi igjen, men d vil i nok au gjr enn stund te...

Sprsmle no e brre; koss he HAN d?

Kjm me

I he bynnt ete igjen, Snn ordentli alts... Og i he mssta enn kilo de siste to ukan. Frr d verke d nokk lite, men frr me e d ett stort steg p veien te bli slik i e meint vre. Ett ta nyttrsfrrsettan mine e miste 20 kilo, og no e d brre 19 igjen.

I kjm me, og d e enn lettelse... I savne ham enna, meir enn du ane, au i kjenne trykke p brsste nr i sitt skriv detta her. I savne ham, men i ska klar me...

I fann ett smkke i hadde rota vekk frleden. D e ett lite hjerte me mange sm stne i som glitre om kapp i lyset, men i la merke te att enn stn mangla...

Og slik e hjerte mitt au; d e mange, nydelige persone der inne som i elske mr enn nokka anna, men enn ta sa personann mangle... Kjm i te finne igjen st'nn?

Hjertan

Han og i va jo venna p FaceBook, og me prata nesten KVAR kveld. Liksom bare prata om d meste... Men noks ofte mtt'n spr igjen og igjen ka i meinte, sia han nesten ikkje frrsto ett ord ta ka i skreiv bet... Han syntes dialekta egentli va litt irriterennes, men i syntes jo d samme om hans. Bare at hos ham blei den likevell s forbaska pen!...

No he me ikkje prata p omtrent enn og enn halv mne, og i fle me bre meir og meir einsom og tom... I fle ingen intens glede liksom.

D bynnte og skli totalt ut da han plutseli enn kveld sendte me fleire dusin me hjerte mens me chatta, og i skjnnt jo ingenting!... D gjor visst ikkje han heller, og vart veldi lei se frr d. I va ikkje sint p ham i d heile tatt, bare frrvirra...

Og no driv i fortsatt undre p ka sa hjertan bet... Vennan mine sa at kankje ho han likte ikkje likte han, og at han da kankje ville prve se p me, men d ser i p som ganske umuli. Koffr sku han gjr d? Han likt jo ikkje me i d heile tatt!

Men i driv undre p d, bare sia i fikk ideen... kan d henne han faktisk likt me... litte grann?

Et nytt r

Om under enn time e 2013 ver, og et nytt r begynnt... 2014 melde snart sin ankomst...

Man sie no at ett nytt r e nok enn mulighet te starte p nytt, men bare om man nske d. I nske starte p nytt, og i ska gjr d...

I s nettopp p nyheitan, og s enn fyr som mista fire fingre p venstre hnd p nyttrsaften forr tte r sia, og ho som ddd i skibakken i gr. Han mista fingran under inngangen p d nye ret, og ho ddd rett fr d hadde bynnt... Han bynnte d nye ret p sjukehuset, i steie frr hjmme. Ho veit i ikkje korr e, men i hvertfall ikkje hjmme! D bevise jo at ett nytt r ogs kan bringe me se elendihet, s livet e rva uansett korr lenge d he vart...

I ser folk som he virkelig SVRE probleme eller plaga, mens i sjl sitt her me ett knust hjerte og skriv om d. E d egoistiskt? Nr man ser sult og elendighet, og sjl sitt der me vond rygg eller trr hud. D finns MAAANGE forme for probleme, og forskjellige probleme frr alle. S neste gang nokken rakke ne p d fordi du irriteres ta livet ditt, si at d e nok sant at d e barn i Afrika som sulte, men du e ikkje ett ta sa barna der! DU e DU, og DU he DINE problema i DITT liv...

Detta ret kjem te bringe d bde glede, sorg, positive opplevelsa, negative opplevelsa, opptura og netura. For uten de domme, triste og de idiotiske stunnan, e ikkje ret et r. Og livet e ikkje et liv uten idiotyeblikk. Husk d, og du vil ha verdens beste stund her p denna merkelige runde dingsen me leve p:)

Og no he d nye ret bynnt, og d gamle omme. Ka vil du gjr frst?

Jul & nyttr

D sies no at kun snille unga fe gave, og hvist ta stemme vil ikkje i f nokken...

Som i he sagt tilier s trur i p karma. Karma e at du fe igjen etter korr god eller drlig sjela di e. Og i tenke at etter alt ta som skjedde, s m sjela mi vr prektig ond.

I veit at i kjem te f enn HAUG me gave, sia i vasse rundt i bde pakke og folk i morra, men i e ikkje lengre sikker p om i kjem te bli s glad ver dem egentlig...

Alts, alle vil bety NOKKA, men d e jo bre ENN EINESTE ting i virkelig vil ha... Men d kjem i ikkje te f...

I veit fortsatt ikkje ka i he gjort, men i veit jo at d e nokka. Og at han hate me frr d...

Kjem han te tilgi me nokken gang? Kankje ikkje heilt, men bre litt...? Trolig ikkje... Og i trur ikkje i kjm te gjr d heller...

I kjm te mtte leve me detta frr resten ta mitt liv... Og i gr fortsatt rundt og vente...

Den tyngste pminnelsen

I va i kirka i dag. P snn skolegudstjeneste. I e jo kristen, s i syns d va veldig fint alts, men presten minte me p nokke...

Han bynte prate om lykke, og ka lykke for menneske e... D e ett anna mennske.

Han prate ogs om d miste ett mennske, som fikk me te huske alt sammens mykkje beire enn d i nokken gang he gjort. Og d gjorde vondt... Veldig vondt. Og d gjr d enna...

Vil detta nokken gang ta slutt? Vil detta forlate me snart? Eller fortjene i detta?

D va juleball for sko'orn i gr p i gr, og i sku jobbe i kiosken, da nokken ta vennan mine bynnt diskutere prisan. Me solgte ei pakke vepsebol te 15 kr, som dem syntes va dyrt. Me solgte au slikkepinne te 10, men s va d skreve "kjrlighet" p pristavla. S da sa i at d va no dyrt me kjrlighet au. Og d va vennina mi enig i, og sa: ja d e no egentlig gratis, s d burde d ha vrt her au", snn p kdd da vett du... Hadde d no bre vrt slik...

Hadde kjrlighet vrt gratis, s sku i aldri ha klagd ver nokken ting, nokken gang igjen... Men slik e d ikkje...

I sang au... "Skinny Love" ta "Birdy", som ho he tadd fra Bon Iver. I fikk DENN applausen vett du! Og mange gode kommentare tebake. Fra ei fikk i hre at hu frst trudd i brukte Birdys vokal p cd, iste'e fr karaoke versjon. Fra ei anna fikk i hr at opptredn min va favoritten hennes blant kveldens musikk. Og fra ei treddje fikk i hre at i hadde talent... Og D rrte me LANGT inni hjerte...

Men i trur opptrednen vart s bra fordi i flte den... I flte sangen i hjerte, som om den va min egen... I veit eigentli ikkje om nokken lese "Cariad", men om d e nokken s e i lei fr at dokker m lese p denna umulige dialekta mi... Men sku i ha skreve den p bokml, ville i ikkje ha flt at den va min... For d e heile poenget me denna bloggen...: at den e min... Og i skrive den frdi i prve finne ut nokke... Og i frvente ikkje at nokken ta dokker ska frst, men i e ndd frst me sjl... Og koffr han frsvant...

Pvirkninga

Etter at alt ta skjedde, he mykje frandra se frr me. I tegne meir. MYKJE meir. I e deprimert og vekkreist fra resten ta omverdnen, og i et knapt...

D me etinga e faktisk halvt oppsatt og halvt ikkje. Bestevennen min e bekymra, men i sir te 'enn at d e ikkje nokka bekymre se frr...

I he ikkje akkurat den peneste kroppen i klassen, men i he godd ned, og i SKA g ne meir... I m d.

I skjnte at, gr i ikkje ne i vekt, kjem ingen te lik me p den mten. D m jo vr enn ta grunnan te at han ikkje likt me...

S da slutta i ete, i ett hp om g ne sakte nok te at mamma ikkje la merke te d. Men no, klare i ikkje ete... Og d skremme me...

I hpe bre p at dansen, musikken og tegningan redde me tidsnokk, hvist ikkje veit i ikkje ka i ska gjr...

Eska

I gr fikk i ei eske med TITANIC cover p fra Jysk. I e lidenskapelig opptatt ta nokken f ting, og TITANIC e enn ta sa tinga. I elske den eska, for der kan i hjemme ting som i he lyst hjemme for resten ta verden, og bre holde fr me sjl. S denna bloggen fr me, e ogs som enn eske, der i kan hjemme mine tanka om Cariad, som i ikkje vil at andre ska frst. For d e ikkje mulig frst kjrlighet, for den romme s mykje. Og min kjrlighet te denna gutten i skriv om her, e bde nokka av d beste, og d verste som he hendt me. For d e enn ndvendig flelse, men i mista ham. Va d verdt d?

Koffr?

Koffr e i her enda?... Kan i ikkje bre f slippe alt ta her? Eller fortjene i bli pint slik? I finn navne hans veralt... Fornavnet "......", e visst jkli populrt. Hadde bre navnet han ikkje vrt s jkli peeent..... :-{ Navnet betyr "mann fra byen Hadria", som e enn by i Italia. D rimt...

I lure p koss han he d... Frhpentligvis beire enn i...

Ka i gjr

I tenke p ham heile tia... Kvart sek. ta kvar dag, og fle som oftes ikkje for nokka anna.

I tegne forbokstaven hans p me sjl, og ellers p alt mulig anna. I tenke at i ska ta enn tattovering p hnda ta bokstaven. Bare enn liten enn, nr i bli gammel nok.

Ellers tegne i d i fle inni me p ark me enn bl-blekk penn... Eller skrive sanga, eller lagre "broken relationship pics." fra Facebook...

Ellers bare tenke i... D e ikkje nokka anna gjr...

Kossen d e uten ham

Uten ham, fles d som om i gradvist bare dr inni me... I mista ham p ett yeblikk, og i veit fortsatt ikkje koffr.

Me va venna p Facebook, og i starten prata me kvaaar eineste kveld. Heilt te i ikkje lenger fant ham i vennelista mi... Han sletta me, og i ane ikkje koffr, men d m vrt nokka som fikk han te gjr d i d minste...

Koss me mttes

I e aktiv speider i Norges speiderforbund, og va i Stavanger p landsleir som arrangeres kvart 4. r. Uka etter sku i p tokt me speiderskuta "Havbraat", og d va der i mtte ham...

Me seilte fra Stavanger samme dag som leiern va over, og seilte i 6 dage te Bergen. Me va 9 stykka som dro, og me blei alle enn sammensveisa gjeng.

I blei vekt kvar morra ta at han kilt me i ansiktet me kosedyret mitt, som han syntes va s skummel, fordi d va hull i den te ha hnda inni s den kunne bevege se. D va enn kvit kanin me lange ra, som han elska gjre narr ta...

Han gikk alltid i speidersjorta og turboksa, sellom han slt fiskesuppe p ho, kunn fordi han hadd pakka frr lite... Nr i va trtt, lot han me sove p fange hans...

Og da me va framme i Bergen, klemt 'enn me, og dro hjem...

Framtia

Nokken ganga lure i p kossen framtia kjem te bli... Uten ham s ser i egentlig ikkje nokken framti i d heile tatt, og veit egentlig ikkje ka i ska ta me te heller...

I lure bare p kossen d kunne ha vrt om i hadde hatt ham i livet mitt enda, men d he i jo ikkje... I sku bre nske att i i d minste hadde visst koffr i mista ham, men d fe i vel aldri vite likevell...

Befrielsa

Gjennom min barndom he i hatt nokken negative srpreg. I vart mobba sia 1. klasse, og da i flytta trodde i at d sku bli beire... Men d vart d ikkje.

I va kraftig overvektig da i va 8, og orka ingenting... D va knapt i orka dra te ballettiman kvar uke, og va for d meste hjemme. I va aldri ute me venna. Og ja! I hadde venna... Og uten dem trur i ikkje at i hadde sotte her og trkt p detta pokkers nettbrettet mitt no...

Foreldran mine skilte se ogs da i va 7, og bynnte g i terapi me ssknan mine. D va grusomt... Men etter at ra he gdd he pappa ftt se ny kjerring me ring p fingern, i tillegg te to dtre, og mamma e lykkelig singel:) S d e vel beire ha d bra kvr frr se, enn leve i ett reint hellvette me kvrandre...

Og etter alle dissa ra he i skjnnt at alt skjer frr enn grunn... I tenke att d E nokka som hette skjebne, og at den e me p styre d og ka du gjr. S dermed, d som skjer me d...

Men gjennom alle dissa ra m i jo ha hatt nokka som hjalp me... Nokka som va MITT... fullt og heilt... Og i fant d... Og me hjlp ta disse tinga, klarte i glemme alt som skjedde rundt me. Frr enn stund...

S he du enn tff dag, m du finne p nokka du fle at du trenge akkurat DENN dagen... Spill hg musikk me mob. og hgtaler, dans, syng, jogg, boks, spill ett spill. Bare du fle at du gjr nokka som gir d nokka som du fle du treng. (Men bre hvis d e lovlig...) x)

Syna

I s ham... Eller i d minste enn som ligna p ham. Men han va s lik... Ansiktet va prikt likt, i hvertfall om i registrerte d riktig...

I e redd... Ka om i gr fra vettet? I tenke p ham heile tia, uansett korr i gr eller ka i gjr... Og no som i ser ham frr me, s virke d bare enda meir fjernt...

Nokken ganga s tenke i; ka gjr i her?... For i e ikkje sikker p om i vil klare me uten ham...

I innbile me at han str utafrr dra mi KVAR gang i gr frrbi... Eller at han gr bak me, eller flge etter me... Fr eller sia vil i miste forstanden. Sprsmlet e: nr?

06.12.2013



Cariad

"Cariad": walisisk for kjrlighet... I he flt kjrlighet, men d va ikkje nok... He du flt at nokken du elske av heile ditt hjerte ikkje elske d? At personen ikkje ser slik p d, men heller p enn anna? D va d i flte...

D va som om nokken sto p brystet mitt og bare trkte ut all lufta i hadde i dem, og d va ikkje nokka i kunne gjre... Ingenting i kunne si, ingenting i kunne endre. I bare sto der og s p mens i mista ham, trinn for trinn...

D verste va ikkje miste ham, men koffr. For i veit ikkje... Men om i gjor d s sku i ha gjort alt for f ham tebake. Men han visst d; at i va forelska i ham, men han veit ikkje at i elske ham...

Les mer i arkivet Oktober 2014 Mars 2014 Januar 2014
hits