Lenge sia sisst...

 

D e mykje som he hendt me sia sisst i va her. I fikk me kjærste (varte ikkje lenge,da...), i he blitt konfirmant og i he begynt å se dem begge... Enn dag for ikkje så lenge sia så så i en fyr på TVen som ligna på dem begge to, og i trodde serriøst i sku dævve...

D i eigentlig ville fortelle om e mi psykiske helse. D sisste året he den mentale helsa mi utvikla se kraftig negativt. I eie ikkje lenger pågangsmot, i eie ikkje lenger trangen t å smile og i he ikkje lenger livslyst. Nokken ganga ønske i faktisk å bli skadd eller nokka lignende, slik at i havne på sjukehuset, for å sjå om i kjøm t å øverleve. For å sjå om livet mitt e verdt å leve lenger. D e vel ikkje naturlig å være 14 år, og alt være mett av dage, e d vel?

I he funne ei som i føle he hjulpe me utrolig mykje. Ho heite Ana. Ho hjelpe me me å få d beire me me sjøl gjennom å bli tynn. I starta på 80Kg, og e no rundt 67.5-68 på ca. 2 t 3 måna. Målet mitt e 55Kg. D eineste som skremme me e hjerte mitt. Heilt uventa kan d begynne å banke kjempehardt, og samtidig litt urytmisk. D gjør vondt... Men ikkje så vondt som d e å sjå se sjøl i speilet kvar dag og finne "d". Ikkje pokker om i gir me no bære pga. et hjerte! I he komme FOR langt t d... Og ikkje søren om i vil ha tebake den gamle me. I dør heller...

 

Han gjæmsøke me

I trur han prøve å plage me mænntalt. No ser i 'nn øveralt. I anner...

Plutseli bynne alle liksom å ligne på 'nn, og i bli bærre mær og mær rædd førr kvar gang.

Ellers så e allt som før, eigenntli. I tegne, dannse, søng. E mitt Peyton-lignende liv.   

I et ennda lite, og he i tankann å tvinge me inn i anorexia. I må bærre tørre å stikke fingra neri hars'nn først... I veit d e dommt, mæn ska i ha dænn miiinnste sjangs te å bli dænn ballettdansær'n i vill vær, må i bli tynner...                            

Trur du på mænntale gjænnfærd? I gjær, førrdi i bli førrfulgt ta ætt...

D e øver...

D e øver... I e i hvertfall veldi sikker på d. I føle ikkje trykke lenger, og ikkje så mykje te depresjonen heller. I e øver'n, og i trudd aldri d sku vær så deili å kjenne den følelsenn... 

I he ett nyttårsførrsætt på 10 punkte, ett ta dem va att i sku prøv å førrstå'ånn. Da sku i vær øver'n. Prinsippe e at i merke ta dei i he klart, og den e no merka...      

D va verdens deiligste følelse å kunne merke denn ta, og kjennte bærre enn svææær del ta børa mi bli løfta ta me. I savne ham enna, men d vil i allti gjør...     

I he bynnt me na sparsommelie etinga mi igjen, men d vil i nok au gjør enn stund te...              

Spørsmåle no e bærre; koss he HAN d?

Kjæm me

I he bynnt å ete igjen, Sånn ordentli altså... Og i he møssta enn kilo de siste to ukan. Førr d verke d nokk lite, men førr me e d ett stort steg på veien te å bli slik i e meint å være. Ett ta nyttårsførrsettan mine e å miste 20 kilo, og no e d bærre 19 igjen. 

I kjæm me, og d e enn lettelse... I savne ham enna, meir enn du ane, au i kjenne trykke på brøsste når i sitt å skriv detta her. I savne ham, men i ska klar me...   

I fann ett smøkke i hadde rota vekk førleden. D e ett lite hjerte me mange små stæne i som glitre om kapp i lyset, men i la merke te att enn stæn mangla...

Og slik e hjerte mitt au; d e mange, nydelige persone der inne som i elske mær enn nokka anna, men enn ta sa personann mangle... Kjæm i te å finne igjen stæ'ænn?

Hjertan

Han og i va jo venna på FaceBook, og me prata nesten KVAR kveld. Liksom bare prata om d meste... Men nokså ofte mått'n spør igjen og igjen ka i meinte, sia han nesten ikkje førrsto ett ord ta ka i skreiv betø... Han syntes dialekta egentli va litt irriterennes, men i syntes jo d samme om hans. Bare at hos ham blei den likevell så forbaska pen!...            

No he me ikkje prata på omtrent enn og enn halv måne, og i føle me bære meir og meir einsom og tom... I føle ingen intens glede liksom.

D bynnte og skli totalt ut da han plutseli enn kveld sendte me fleire dusin me hjerte mens me chatta, og i skjønnt jo ingenting!... D gjor visst ikkje han heller, og vart veldi lei se førr d. I va ikkje sint på ham i d heile tatt, bare førrvirra...                                 

Og no driv i fortsatt å undre på ka sa hjertan betø... Vennan mine sa at kankje ho han likte ikkje likte han, og at han da kankje ville prøve se på me, men d ser i på som ganske umuli. Koffør sku han gjør d? Han likt jo ikkje me i d heile tatt! 

Men i driv å undre på d, bare sia i fikk ideen... kan d henne han faktisk likt me... litte grann?

Et nytt år

Om under enn time e 2013 øver, og et nytt år begynnt... 2014 melde snart sin ankomst...

Man sie no at ett nytt år e nok enn mulighet te å starte på nytt, men bare om man ønske d. I ønske å starte på nytt, og i ska gjør d...

I så nettopp på nyheitan, og så enn fyr som mista fire fingre på venstre hånd på nyttårsaften forr åtte år sia, og ho som dødd i skibakken i går. Han mista fingran under inngangen på d nye året, og ho dødd rett før d hadde bynnt... Han bynnte d nye året på sjukehuset, i steie førr hjæmme. Ho veit i ikkje korr e, men i hvertfall ikkje hjæmme! D bevise jo at ett nytt år også kan bringe me se elendihet, så livet e ræva uansett korr lenge d he vart...                             

I ser folk som he virkelig SVÆRE probleme eller plaga, mens i sjøl sitt her me ett knust hjerte og skriv om d. E d egoistiskt? Når man ser sult og elendighet, og sjøl sitt der me vond rygg eller tørr hud. D finns MAAANGE forme for probleme, og forskjellige probleme førr alle. Så neste gang nokken rakke ne på d fordi du irriteres ta livet ditt, si at d e nok sant at d e barn i Afrika som sulte, men du e ikkje ett ta sa barna der! DU e DU, og DU he DINE problema i DITT liv...

Detta året kjem te å bringe d både glede, sorg, positive opplevelsa, negative opplevelsa, opptura og netura. For uten de domme, triste og de idiotiske stunnan, e ikkje året et år. Og livet e ikkje et liv uten idiotøyeblikk. Husk d, og du vil ha verdens beste stund her på denna merkelige runde dingsen me leve på:)              

Og no he d nye året bynnt, og d gamle omme. Ka vil du gjør først? 

Jul & nyttår

D sies no at kun snille unga fe gave, og hvist ta stemme vil ikkje i få nokken...            

Som i he sagt tilier så trur i på karma. Karma e at du fe igjen etter korr god eller dårlig sjela di e. Og i tenke at etter alt ta som skjedde, så må sjela mi vær prektig ond.                        

I veit at i kjem te å få enn HAUG me gave, sia i vasse rundt i både pakke og folk i morra, men i e ikkje lengre sikker på om i kjem te å bli så glad øver dem egentlig... 

Altså, alle vil bety NOKKA, men d e jo bære ENN EINESTE ting i virkelig vil ha... Men d kjem i ikkje te å få...

I veit fortsatt ikkje ka i he gjort, men i veit jo at d e nokka. Og at han hate me førr d...

Kjem han te å tilgi me nokken gang? Kankje ikkje heilt, men bære litt...? Trolig ikkje... Og i trur ikkje i kjæm te å gjør d heller...                  

I kjæm te å måtte leve me detta førr resten ta mitt liv... Og i går fortsatt rundt og vente...

 

Den tyngste påminnelsen

I va i kirka i dag. På sånn skolegudstjeneste. I e jo kristen, så i syns d va veldig fint altså, men presten minte me på nokke...

Han bynte å prate om lykke, og ka lykke for menneske e... D e ett anna mennske.

Han prate også om d å miste ett mennske, som fikk me te å huske alt sammens mykkje beire enn d i nokken gang he gjort. Og d gjorde vondt... Veldig vondt. Og d gjær d enna... 

Vil detta nokken gang ta slutt? Vil detta forlate me snart? Eller fortjene i detta?                          

D va juleball for sko'orn i går på i går, og i sku jobbe i kiosken, da nokken ta vennan mine bynnt å diskutere prisan. Me solgte ei pakke vepsebol te 15 kr, som dem syntes va dyrt. Me solgte au slikkepinne te 10, men så va d skreve "kjærlighet" på pristavla. Så da sa i at d va no dyrt me kjærlighet au. Og d va vennina mi enig i, og sa: ja d e no egentlig gratis, så d burde d ha vært her au", sånn på kødd da vett du...                        Hadde d no bære vært slik...                  

Hadde kjærlighet vært gratis, så sku i aldri ha klagd øver nokken ting, nokken gang igjen...                  Men slik e d ikkje...

I sang au... "Skinny Love" ta "Birdy", som ho he tadd fra Bon Iver. I fikk DENN applausen vett du! Og mange gode kommentare tebake. Fra ei fikk i høre at hu først trudd i brukte Birdys vokal på cd, iste'e før karaoke versjon. Fra ei anna fikk i hør at opptredn min va favoritten hennes blant kveldens musikk. Og fra ei treddje fikk i høre at i hadde talent... Og D rørte me LANGT inni hjerte...

 

 

 

Men i trur opptrednen vart så bra fordi i følte den... I følte sangen i hjerte, som om den va min egen...                                      I veit eigentli ikkje om nokken lese "Cariad", men om d e nokken så e i lei før at dokker må lese på denna umulige dialekta mi... Men sku i ha skreve den på bokmål, ville i ikkje ha følt at den va min... For d e heile poenget me denna bloggen...: at den e min... Og i skrive den førdi i prøve å finne ut nokke... Og i førvente ikkje at nokken ta dokker ska førstå, men i e nødd å førstå me sjøl... Og koffør han førsvant...

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Påvirkninga

Etter at alt ta skjedde, he mykje førandra se førr me. I tegne meir. MYKJE meir. I e deprimert og vekkreist fra resten ta omverdnen, og i et knapt... 

D me etinga e faktisk halvt oppsatt og halvt ikkje. Bestevennen min e bekymra, men i sir te 'enn at d e ikkje nokka å bekymre se førr...        

I he ikkje akkurat den peneste kroppen i klassen, men i he godd ned, og i SKA gå ne meir... I må d.                                          

I skjønte at, går i ikkje ne i vekt, kjem ingen te å lik me på den måten. D må jo vær enn ta grunnan te at han ikkje likt me... 

Så da slutta i å ete, i ett håp om å gå ne sakte nok te at mamma ikkje la merke te d. Men no, klare i ikkje å ete...  Og d skremme me...   

I håpe bære på at dansen, musikken og tegningan redde me tidsnokk, hvist ikkje veit i ikkje ka i ska gjør...

Eska

I går fikk i ei eske med TITANIC cover på fra Jysk. I e lidenskapelig opptatt ta nokken få ting, og TITANIC e enn ta sa tinga. I elske den eska, for der kan i hjemme ting som i he lyst å hjemme for resten ta verden, og bære holde før me sjøl. Så denna bloggen før me, e også som enn eske, der i kan hjemme mine tanka om Cariad, som i ikkje vil at andre ska førstå. For d e ikkje mulig å fårstå kjærlighet, for den romme så mykje. Og min kjærlighet te denna gutten i skriv om her, e både nokka av d beste, og d verste som he hendt me. For d e enn nødvendig følelse, men i mista ham. Va d verdt d?

Koffør?

Koffør e i her enda?... Kan i ikkje bære få slippe alt ta her? Eller fortjene i å bli pint slik? I finn navne hans øveralt... Fornavnet "......", e visst jækli populært. Hadde bære navnet han ikkje vært så jækli peeent..... :-{  Navnet betyr "mann fra byen Hadria", som e enn by i Italia. D rimt...         

I lure på koss han he d... Førhåpentligvis beire enn i...

Ka i gjør

I tenke på ham heile tia... Kvart sek. ta kvar dag, og føle som oftes ikkje for nokka anna.

I tegne forbokstaven hans på me sjøl, og ellers på alt mulig anna. I tenke at i ska ta enn tattovering på hånda ta bokstaven. Bare enn liten enn, når i bli gammel nok.

Ellers tegne i d i føle inni me på ark me enn blå-blekk penn... Eller skrive sanga, eller lagre "broken relationship pics." fra Facebook...              

Ellers bare tenke i... D e ikkje nokka anna å gjør...

Kossen d e uten ham

Uten ham, føles d som om i gradvist bare dør inni me... I mista ham på ett øyeblikk, og i veit fortsatt ikkje koffør.

Me va venna på Facebook, og i starten prata me kvaaar eineste kveld. Heilt te i ikkje lenger fant ham i vennelista mi... Han sletta me, og i ane ikkje koffør, men d må vært nokka som fikk han te å gjør d i d minste...

Koss me møttes

I e aktiv speider i Norges speiderforbund, og va i Stavanger på landsleir som arrangeres kvart 4. år. Uka etter sku i på tokt me speiderskuta "Havbraat", og d va der i møtte ham...

Me seilte fra Stavanger samme dag som leiern va over, og seilte i 6 dage te Bergen. Me va 9 stykka som dro, og me blei alle enn sammensveisa gjeng.        

I blei vekt kvar morra ta at han kilt me i ansiktet me kosedyret mitt, som han syntes va så skummel, fordi d va hull i den te å ha hånda inni så den kunne bevege se. D va enn kvit kanin me lange øra, som han elska å gjøre narr ta...

Han gikk alltid i speidersjorta og turboksa, sellom han sølt fiskesuppe på ho, kunn fordi han hadd pakka førr lite...                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                       Når i va trøtt, lot han me sove på fange hans...

 Og da me va framme i Bergen, klemt 'enn me, og dro hjem...

Framtia

Nokken ganga lure i på kossen framtia kjem te å bli... Uten ham så ser i egentlig ikkje nokken framti i d heile tatt, og veit egentlig ikkje ka i ska ta me te heller...

I lure bare på kossen d kunne ha vært om i hadde hatt ham i livet mitt enda, men d he i jo ikkje... I sku bære ønske att i i d minste hadde visst koffør i mista ham, men d fe i vel aldri vite likevell...

Befrielsa

Gjennom min barndom he i hatt nokken negative særpreg. I vart mobba sia 1. klasse, og da i flytta trodde i at d sku bli beire... Men d vart d ikkje. 

I va kraftig overvektig da i va 8, og orka ingenting... D va knapt i orka å dra te ballettiman kvar uke, og va for d meste hjemme. I va aldri ute me venna. Og ja! I hadde venna... Og uten dem trur i ikkje at i hadde sotte her og trøkt på detta pokkers nettbrettet mitt no...   

Foreldran mine skilte se også da i va 7, og bynnte å gå i terapi me søsknan mine. D va grusomt... Men etter at åra he gådd he pappa fått se ny kjerring me ring på fingern, i tillegg te to døtre, og mamma e lykkelig singel:) Så d e vel beire å ha d bra kvær førr se, enn å leve i ett reint hellvette me kværandre...     

Og etter alle dissa åra he i skjønnt at alt skjer førr enn grunn... I tenke att d E nokka som hette skjebne, og at den e me på å styre d og ka du gjær. Så dermed, d som skjer me d...

Men gjennom alle dissa åra må i jo ha hatt nokka som hjalp me... Nokka som va MITT... fullt og heilt... Og i fant d... Og me hjælp ta disse tinga, klarte i å glemme alt som skjedde rundt me. Førr enn stund...   

Så he du enn tøff dag, må du finne på nokka du føle at du trenge akkurat DENN dagen... Spill høg musikk me mob. og høgtaler, dans, syng, jogg, boks, spill ett spill. Bare du føle at du gjør nokka som gir d nokka som du føle du treng. (Men bære hvis d e lovlig...) x)

 

Syna

I så ham... Eller i d minste enn som ligna på ham. Men han va så lik... Ansiktet va prikt likt, i hvertfall om i registrerte d riktig... 

I e redd... Ka om i går fra vettet? I tenke på ham heile tia, uansett korr i går eller ka i gjær... Og no som i ser ham førr me, så virke d bare enda meir fjernt...

Nokken ganga så tenke i; ka gjær i her?... For i e ikkje sikker på om i vil klare me uten ham... 

I innbile me at han står utaførr døra mi KVAR gang i går førrbi... Eller at han går bak me, eller følge etter me... Før eller sia vil i miste forstanden. Spørsmålet e: når?

06.12.2013



Cariad

"Cariad": walisisk for kjærlighet... I he følt kjærlighet, men d va ikkje nok...  He du følt at nokken du elske av heile ditt hjerte ikkje elske d? At personen ikkje ser slik på d, men heller på enn anna? D va d i følte... 

D va som om nokken sto på brystet mitt og bare trøkte ut all lufta i hadde i dem, og d va ikkje nokka i kunne gjøre... Ingenting i kunne si, ingenting i kunne endre. I bare sto der og så på mens i mista ham, trinn for trinn... 

D verste va ikkje Å miste ham, men koffør. For i veit ikkje... Men om i gjor d så sku i ha gjort alt for å få ham tebake. Men han visst d; at i va forelska i ham, men han veit ikkje at i elske ham... 

Les mer i arkivet » Oktober 2014 » Mars 2014 » Januar 2014
hits